Når vi skal følge opp stafettpinnen til Hans Gerhard Meier må vi ned i kjelleren i Finnmarksgate 20.

«Cowpunk or Country punk is a subgenre of punk rock that began in Southern California in the 1980s, especially Los Angeles. It combines punk rock with country music, folk music, and blues in sound, subject matter, attitude, and style. It grew directly out of the city’s strong roots in both country music, country rock, and folk rock. Many of the musicians in this scene have now become associated with alternative country or roots rock.»

«Other notable cowpunk bands and musicians: D-A-D (early career)»

«In the early 1980s in Copenhagen, Denmark, D-A-D started playing together under their original name Disneyland After Dark. Bass player Stig Pedersen came up with the name based on the idea that when the lights are out in Disneyland, anything can happen. He thought the name reflected their music.»

From Wikipedia, the free encyclopedia

Året før bandet slapp sitt femte studioalbum «Helpyourselfish» gikk deres kanskje to største fans ut av Westerdals School of Communication, Oslo. De to var inspirert av D-A-D’s animerte musikkvideoer «Girl Nation», «ZCMI» og ikke minst «Bad Craziness», og de ville lage eget animasjonsstudio. De kom opp med navnet Qvisten Animasjon basert på kvistlokalets beskaffenhet. De hadde i tillegg en tanke om at dersom man arbeider hardt drevet av håndverket sitt, kan alt skje. Det faktum at Qvisten Animation er i dag størst i Skandinavia og blant de største i Norden, reflekterer denne tanken.

De to var Fredrik Kiøsterud og Ove Heiborg, sistnevnte i dag 41 år gammel, produsent og daglig leder i Qvisten Animation.

Vi finner ham i et fuksiarosa kontor. Både hans og hans høyre hånd og venstre hjernehalvdel Alexandras skrivebord er i fuksiarosa, og matcher dermed ringpermene som fyller bakveggen. Skrivebordene står dessuten på et platå, og vinduer slipper lys inn på murstensveggene som er fylt av utstoppede moskushoder, Star Wars-figurer, kosedyr og ikke minst ymse kueffekter. Det eneste som for så vidt ikke matcher det fuksiarosa er Oves røde treningsjakke samt kanskje det faktum at han ser mer ut som en cowpunker enn en fuksiarosaelsker, det lange håret og øreringen tatt i betraktning. Men absurd nok matcher det allikevel, siden dette tross alt er Qvisten.

Rett på det alle Westerdalsstudenter vil vite: Hvordan begynte det og hvordan har du fått det til?

- Da Fredrik og jeg gikk ut i 94 hadde vi en tanke om at vi skulle lage eget studio. Generelt manglet dessuten andre tilbud innen animasjon. Vi var drevet av håndverket vårt, og da vi startet opp Qvisten begynte vi fort å tiltrekke oss folk som holdt på med det samme. Vi innså snart at dette ofte var mennesker som var flinkere enn oss selv, og at vi var nødt til å benytte oss av disse menneskenes kompetanse. Med tiden har jeg derfor gått mer og mer over i en daglig leder-rolle. Man er nødt være fleksibel, tåle å flytte litt på seg og trå til der det trengs, ha stor åpenhet og ikke være redd for å ta i et tak. Imidlertid er jeg veldig opptatt av fortsatt å ha en kreativ forfengelighet og jobbe med produksjon, manus etc. Man selger jo det man gjør mer med hjertet enn med hodet! Derfor tar jeg meg noen ganger fri fra daglig leder-rollen for å bare jobbe med feks filmproduksjon, som blant annen en musikkvideo for Satyricon vi gjorde nylig. Jeg må passe meg så jeg ikke bare blir en som legger til rette, det er viktig for drivkraften for ting! Jeg sloss litt med meg selv der. Jeg lager puslespill og setter sammen team, men jeg må ikke slippe det kreative! Jeg har jo etter hvert veldig mye erfaring.

Hvordan arbeider dere i dag?

- Det er slik i Norge at man får mye penger for film, men man skal også levere mye film for pengene. Dermed er det avgjørende å greie å sjonglere flere prosjekter parallelt, og å fordele kompetansen. Vi har jo alle type folk i alle aldere her, fra nyutdannede fra Volda som nettopp har bikket 20 til Ivar som er i midten av 50-årene, dermed har vi både erfaring og nytenkning. Alt handler om å sette sammen brikker til en helhet. Fast i Qvisten har vi 5 rene administratorroller, resten er en flink kjerne av kreatører som sitter med hver sin spisskompetanse. Det viktige er å i tillegg ha et nettverk man raskt kan bygge ut. Vi har ca 15-16 fast ansatt på hus samt 3-4 som har sterk tilhørighet, men som også driver med egne ting. I tillegg har vi gjerne 10-12 på engasjement.

I utgangspunktet starter vi alltid et prosjekt med en intern idéprosess. Jeg, Aleksandra Chauvin (produsent) og Rasmus Sivertsen (regissør) forvalter første runde, vi starter bredt for så å stramme inn og spisse. Vi ser på hva forespørselen er og setter sammen et team der kreatørene først får noen føringer til å jobbe fritt. Så møtes vi, og jeg hekter folk av eller på prosjektet, strukturerer, spisser teamet mer og mer og henter inn ekstern ekspertise på forskjellige områder. For utførerne er ikke idétenkning så viktig, det gjelder først og fremst å være håndverksmessig god.
Allikevel er det viktig for oss å ha folk her som er flinke kreativt. Utviklingen har gått fort, og i dag er det stadig flere som bruker animasjon. Dermed er det viktig for oss som mener at vi er ennå bedre å faktisk vise det, og da må også ideen som ligger bak utførelsen være god. På et eller annet tidspunkt innser man at man kan aldri toppe feks Pixar når det kommer til det tekniske, så da må man vektlegge noe annet i produksjonen enn bare finishen; substans, idé, troverdighet, karakterer etc. For eksempel: dette med konsept har nesten blitt et kliséord, men i dag er det nødvendig nesten uansett. Man må tenke flermedialt, være på alle fronter, tyne maks ut av det man lager – og der merker jeg at det krever et godt og ryddig hode for å gjøre ting smart.

Vi har mange nasjonaliteter på huset, og mottar årlig 60-70 seriøse jobbsøknader fra alt fra Asia til Øst-Europa til Norge. Selv om vi har en stor forfengelighet på å ta vare på det norske miljøet ser vi også verdien i å bruke ekstern kompetanse utenlands. En fyr sitter nå og jobber for oss i Rio, og holder kontakt via nett. Produsenten må da sette det hele i veldig tydelig fasong og animatøren må ha hyppige avsjekker med regissør. Vi får en daglig Quicktime for å forsikre at vi forstår hverandre rett, animasjon er jo tid! Mye produksjon foregår faktisk på denne måten, Kaptein Sabeltann ble feks. produsert i LA, Stockholm og Budapest i tillegg til Oslo. Men optimalt sitter de her, med tanke på det sosiale miljøet samt det å kunne lære frem og tilbake og bygge kompetanse.

Hva skal til for å få jobb i Qvisten?

- Det avgjøres av forskjellige egenskaper. Uten å være kjepphøy tror jeg nok jeg har blitt god på å se skisser og skjelne potensial. Men det er kanskje først og fremst håndverkere vi ser etter, både poteter og spisskompetanse. Én kan ha brukt 5 år på å bli god på å få til glansen i lakken i biler, det er jo nesten provoserende, ikke sant. Men når man tillater ham å være god på det så blir jo også lakken fantastisk! Vi trenger også hele tiden fornyelse innen 3D-grafikk, der er det fort å miste tråden, også søker vi rene AD’er som er gode til å tegne.

Hva er deres verdier/motivasjon?

- Vi er opptatt av å ivareta en faglig forfengelighet. Qvisten er nå et stort apparat, og vi prøver å drive forsvarlig, derfor tar vi vare på de fleste oppdrag og gjør det beste ut av det. Jeg tror jeg kan si at folk opplever at vi tar godt vare på tingene deres, at vi strekker oss langt for å levere fra oss kvalitet! Animasjon er ikke som en bra eller dårlig bil, det tar tid, uansett. Så for å kunne levere kvalitet har vi like lang produksjonstid uavhengig av betaling. Jeg tror faktisk det er noe av oppskriften på at vi har lykkes: vi har aldri tatt helt av selv om vi har opplevd suksess, men hatt en nøktern, langsiktig tanke om hvor vi skal videre og gått på jobb dagen etter selv om vi har vunnet i Cannes e.l. Vi har en flat struktur i Qvisten og det finnes ikke noe rom for noen primadonnaer, vi vet at alle leddene er like viktige.

Vi er imidlertid så heldige nå at vi kan ta på oss ting av ren vilje og glede også, og jeg tror det er veldig viktig. Satyriconvideo feks. er jo dårlig økonomi, men man kjenner at man synes det er gøy, og derfor gir vi oss selv noen smutthull til de prosjektene vi har lyst til å gjøre. Da er det imidlertid viktig å vite at vi har tid til å gjøre det best mulig – man må kunne stå for det man har gjort enten det er fiskepinner eller Satyricon. Men det må absolutt være rom for å leke seg! Animatørene på huset får holde på med egne prosjekter så sant det lar seg gjøre, det er kjempevitkig å ha visjoner og noe som driver en! Jeg har alltid drevet Qvisten mer med hjertet enn med hodet, derfor har det vært greit å få inn andre som kan stå for sunn drift. Vilje og menneskene som driver dette er årsaken til at vi har greid å holde det gående.

Hvordan ser fremtiden ut?

- Qvisten har tradisjonelt vært drevet av reklameavdelingen, men vi ser nå at dramaavdelingen er i ferd med å bli basen og drivkraften vår! Så jeg tror situasjonen fremover vil være liknende hva den var i 2001, fokuset flyttes over mot dramaet som trekkhesten, mens å gjøre reklame kommer litt mer som bonus. Sånn sett er jeg glad Qvisten har to såpass store ben å stå på. I fjor gjorde vi faktisk mer klassisk tengefilm/ Disneylook/ håndverk enn på lenge.

Dette portrettet er jo ment som inspirasjon til Westerdalsstudenter. Hvordan mener du Westerdals har innvirket på din karriere?

- For min del opplevde jeg at på Westerdals fikk man satt det man kunne mer i en fasong og det hele ble mer komplett. Jeg hadde mye utdanning innen grafisk design/kunst fra før, men på Westerdals fikk jeg satt det i form, og jeg skjønte dessuten dette med at man må ut og vise hva man kan. Jeg synes det er utrolig viktig å være til stede på Westerdals idag, selv om det ikke naturlig kommer så mange derfra som havner på Qvisten så finner man plutselig den ene som kan gjøre en stor forskjell hos oss.

Har du noen konkrete råd til oss som skal ut i bransjen i dag?

- Jeg tror tiden er inne for å være ydmyk. Jeg vet at Westerdals fôrer veldig på selvsikkerhet og det at man skal gå ut med en type pondus, men tiden har nok kommet for litt ydmykhet. Ydmykhet i forhold til det å komme ut fersk i et marked og heller vise hvor flink man er og så ta skrittene. Du skal være ekstremt god hvis du skal komme som en verdensmester! Gode visjoner og mål er det du bør drives av. Og det å ha forfengelighet uansett hva du får lov til å ta i – det er en del fiskepinner før man får gjøre Coca Cola. Og du blir fort lagt merke til hvis du lager fete fiskepinner, for du bygger hele tiden! Det er veien å gå. Å drive med hjertet er oppskriften på å lykkes!

Til slutt: hva er drømmeoppdraget?

- Drømmen må nok bli noe så barnslig som å få gjøre en animert musikkvideo for Kiss før de gir seg. Tross alt har vi jo fått gjøre to videoer for D-A-D, de spilte til og med på 10-års jubileet til Qvisten.

Til hvem sender du så stafettpinnen videre?

- Pinnen må gå videre til Rune Markus som gikk over meg på Westerdals AD. Vi jobbet også sammen i Fruitcake. Han har vært byråmann i mange år, men driver nå med illustrasjon, og jobbet med oss på Fatso og nå på Morgan Kane. Flink fyr.

Bildeserie fra Finnmarksgate 20, Qvisten Animations

Reklamefilm for Rema 1000 og McCann

[pro-player width='470' height='297' type='FLV' image='http://kanalw.no/media/film/qvisten/rema1000_filmen.png']http://kanalw.no/media/film/qvisten/rema1000_filmen.flv[/pro-player]

Dette er en reklamefilm som Qvisten har animert for Rema 1000 i 2007.

[pro-player width='470' height='297' type='FLV' image='http://kanalw.no/media/film/qvisten/rema1000.png']http://kanalw.no/media/film/qvisten/rema1000.flv[/pro-player]

Bakommatriale til reklamefilmen for Rema 1000. Se og lær hvordan Qvisten gjorde jobben med å skape et rema-univers.

En sniktitt på Qvisten anno 2007

[pro-player width='470' height='297' type='FLV' image='http://kanalw.no/media/film/qvisten/showreel2007.png']http://kanalw.no/media/film/qvisten/showreel2007.flv[/pro-player]