Observasjonene og opplevelsene av gatene var forskjellig fra gruppe til gruppe i tekst 1. Noen synes gateprosjektet var dritt og noen omfavnet prosjektet med kjærlighet. Felles for alle var vel at førsteinntrykket ikke alltid stemmer overens med ting når du har blitt kjent med noe eller noen.

«Madserud alle var en utrolig kjip gate på dagen, men på natta ble det innmari skummelt. Svarte hansker som lå over et gjerde og et bilde av en skummel katt dukket opp. Et metallskilt hang og klirret og lagde skumle lyder og en x hang plutselig i løse lufta. Det ble et slags horror-mekka hvor man kan spille inn skrekkfilm.»- Kristian Leander, tekst 1

«Rathkes gate er en rar gate. En gate med rare butikker som spesialiserer seg på ting som f.eks store sko eller utstyr til biljardspillere. En sex-sjappe som også driver med tatoveringer ligger der. Man lurer litt på hvordan menneskene som har vokst opp der har klart seg i voksenalder men vi tror det har gått bra. Det er sikkert en morsom gate å bo i.» – Espen, tekst 1

Fredag er kommet og tekstene skal samles i gruppene og et fellesskap skal bestemme hvilken tekst som skal levers på forum. Det har hittil vært duket for all slags historier om gater man egentlig trodde var kjedelige, spøkelseshistorier og fortellinger om gjemte butikker store som Amerika skjult i en bitteliten gate som går parallelt med Karl Johan.

Her er det endelige produktet fra gruppe 9 som møtte Aker Brygge med nysgjerrig giv og kom tilbake med et blikk som gjorde Stranden om til både en tyv og et sted som kun kan nytes hvis man er forelsket.

«Det blåser og regner og jeg strekker hendene mot den evige fredsflammen. Den har brent siden 2002, men avgir dessverre begrenset med varme. I enden av promenaden bytter to turister på å ta bilde og å bli tatt bilde av. Jeg tror de er fra Italia og kanskje har de lest seg opp på Oslo og fortalt venner at de gleder seg til å besøke Aker Brygge. Men det er bare spekulasjoner og jeg fryser på hendene.

Før var det ikke en eneste kafé eller restaurant her. ”Aker Mekaniske Verksted 1854-1982” står det på et blått skilt. Videre forklares det at her har de både produsert og reparert skip i forskjellige størrelser og til forskjellige formål. Det første som slår meg er at utsikten må ha vært enda dårligere. For skip og kraner dekker jo en mye større del av synsfeltet enn en yacht eller en seilbåt. Måkene derimot, hadde det samme utsiktspotensialet da som nå og det imponerer meg. Faktisk så håper jeg måkene overlever den evige fredsflammen. For den avgir dessverre begrenset med varme.» – Skrevet at Peter Power, tekst 1