AD2 og Tekst2 er vel hjemme under Westerdalsvingene. To uker med minipraksis har resultert i tøffe tilbakemeldinger, friske løsninger og feite mapper.

Oppgaven var enkel og grei: minipraksis i et byrå i to uker. Hensikten med oppgaven er at studentene skal få trening i å jobbe med markedskommunikasjon og få et innblikk i hvordan arbeids- og ideprosessene er i byråene gjennom briefing, veiledning og presentasjon.

Hvilket byrå hvert team havnet i ble gjennomført på typisk westerdals-vis, altså helt tilfeldig. Loddtrekning skulle avgjøre de neste to ukene, og hvem vet, kanskje resten av karrieren. Alt fra vm-vinnende matchbrøl til skuffede sukk hang i veggene etter trekningen, men Anse og Liv var fast bestemt på at alle opplevelser er en opplevelse (?) og at man bare burde ta det med et smil og at det garantert ble kjempemorsomt og lærerikt. Studentene arrangerte selv avtaler med byråene, og for siste gang på to uker ble klasserommet forlatt.

Reelle briefer og tilbakemelding

Som alltid, og kanskje spesielt i nettopp dette prosjektet, sitter folk igjen med forskjellige erfaringer. Noen byråer stilte med kontorer, lunsj, goodybags og ikke minst god veiledning underveis, mens andre helt hadde glemt at studentene skulle komme. Det er i hovedsak i de halvstore og mindre bedriftene at studentene har følt seg mest velkomne.

Hos Dist ble studentene tatt i mot med åpne armer og lunsj. En vidåpen brief ble gitt, men plenty av veiledning fulgte.
- De er veldig reale å jobbe med, det er ikke noe bullshit, sier Elise Eriksen Løssfelt. – De likte ideene våre og skulle ta det videre med til kunden. Og de oppmuntret oss til bare å ringe hvis vi ved en senere anledning trengte veiledning eller mappeevaluering.

«Utplasseringen er noe av det beste jeg har opplevd på denne skolen.» Andreas Halvorsen.

Samme opplegg var det også hos Futatsu, som med stort hjerte hadde tatt på seg to team. Her spaserte studentene rett inn bakveien og inn i lunsjen, og fikk etter litt hyggelig småprat møte sjefen, Aris Theophilakis. Studentene fikk jobbe med to reelle briefer, fikk tett oppfølging fra sjefen sjøl og andre kreative hoder og det hele var en positiv opplevelse.
- Det ble tre besøk hos byrået, to veiledninger og en fremføring, forteller Andreas Halvorsen. Vi fikk ikke noe innblikk i hvordan det er å jobbe i et byrå, men vi fikk god veiledning og innspill på ideene våre. Minipraksis er et godt tiltak, men skolen burde nok følge opp og sjekke ut at byråene har noen til å ta seg av de som kommer. Og skolen burde kanskje ha flere minipraksiser i 2 klasse. Det er en god mulighet knytte kontakter og prøve seg i stort og lite byrå.

- Jeg er ikke imponert

Det er fullt forståelig at de store byråene ikke alltid har tid til å slenge en barnepasser på en student eller to. Og med det kommer også kommunikasjonsproblemer, kamp om tid og kjappe tilbakemeldinger.

TRY var et av stedene studentene fikk en reell brief, med muligheter for at det som ble produsert faktisk kunne bli brukt.
- Vi kunne velge om vi ville lage noe crazy til mappa, eller om vi ville gjøre noe som var mer gjennomførbart, sier Christian Horseng. Dessuten var de flinke til å minne oss på at vi ikke måtte begrense oss, og bare tenke helt fritt. På veiledning hos TRY var forventningene høye, og det er bra. Det lå i lufta hele tiden, men nådestøtet ble satt inn idet vi gikk ut døra. «Jeg er ikke imponert.»
- Men det er mye bedre å høre det enn at de jatter med på noe som ikke er bra. Det var faktisk motiverende, og kult, å bli behandlet som profesjonelle istedenfor å få studentrabatt på tilbakemeldingene. Selv om vi kanskje gråt litt innvendig.

Hos Suddenly Oslo fikk studentene erfare at det ikke var en dans på roser å skulle lansere et produkt for en reell kunde i et marked allerede dominert av flere norske konkurrenter. Det var nok lett å føle at alt var gjort før og ingenting var morsomt nok.
- Etter noen dager med inntensiv jobbing, kom Tom Andersson, sjef for alternativ tankegang, innom det trykkende kontoret. Han satte seg galant ned i en skinnstol som lente seg langt bakover da han la beina på bordet, tappet fingrene sammen i en trekant, tygde litt på en tusj, og slaktet ideene våre om å dytte Pippi inn i et kjøleskap, svenske romvesen som bare kunne si “jogurt”, og Kim Larsen som sang så groggy at det godt kunne tolkes som jogurt, forteller Torgeir Blok.

Et annet byrå hvor det gikk hurtig unna var DDB.
- Det ble en del kommunikasjonsproblemer med oss og DDB i løpet av de to ukene, og vi fikk ikke vært så mye hos byrået som vi hadde ønsket, forteller Hein Birkeland Irgens. – Men vi har lært å tro på egne ideer, og ikke forkaste dem selv om det blir litt motgang. Til slutt likte de veldig godt det vi kom med.

Radiobyråer med glimt i øra

Det er uten tvil radiobyråene som har et ess i ermet. Lunsjen.
- De har helt sinnsykt digg lunsj, forteller Simen Ødemotland om Verdens Sterkeste Mann, og klarer til slutt etter all lunsjutbroderingen også å fortelle om praksisperioden. 
- Byrået var veldig gode til å følge opp, ga mange og reelle briefer. Vi ble kastet rett inn i brainstormingsrunder med byråer som Futatsu og Leo Burnett. Dritbra, men skummelt. Og Nicolai Cleve Broch og Trond Fausa Årvåg rusla rundt i gangene og vi ble litt starstruck.

«Og så fikk vi goodiebags; Spesialtilpasset snus, champagne, radio og alt mulig annet stas. Anbefales.» Simen Ødemotland.

Samme regla var det hos Både Stig Og Stein, der Torny Hesle, Ragnhild Hammersmark Ulleberg og Sunniva Sandbu var i to uker.
- Å være utplassert hos Radiobyrået Både Stig Og Stein var som å komme hjem til mamma; vi fikk jo faktisk eget rom (les: kontor) og mat på bordet hver dag (les: sykt digg lunsj), sier Torny Hesle. – Alle som jobbet der var veldig ålreite og det virket som om de også syns det var ålreit å ha tre smårips fra Westerdals der i to uker. Studentene fikk også spilt inn en del av løsningene de kom opp med, og her er tre av dem.

Høydepunktene: Å oppleve et byrå fra innsiden i to uker, innspilling i studio og sykt digg lunsj. – Og å få møte kjendiser, ifølge Sunniva Sandbu.

Å få være med på leken

Hele meningen med praksis er vel å få et innblikk i hvordan det er der ute i arbeidslivet. Hos Anorak jobbet to team med EA games og fikk være med til kunden for en veldig omfattende brief.
- Det var det beste innblikket vi fikk fra hvordan det er i arbeidslivet egentlig, for utenom det møtet, var minipraksisen for meg litt som et vanlig skoleprosjekt med eksterne veiledere, sier Ingrid Lea. – Det kommer kanskje også av at vi har hatt Anorakgutta som veiledere på skolen før, men ikke at det gjør noe, for de er flinke og ålreite gutter!

Det andre teamet hos Anorak var Ingar Haug Steinholt og Sigurd Øygarden Flæten, og kom opp med disse løsningene for Battlefield Bad Company II.

Byråer som hadde kapasitet til å la studentene arbeide hos seg i lokalene ba på mest innblikk i hvordan arbeidslivet og hverdagen som kreatør i reklamebyrå fungerer. Hos Ernö fikk teamet eget kontor hvor de kunne sitte og jobbe hver dag. Karina Ullensvang og Christian Valeur jobbet med DHL-guiden, og kom blant annet opp med denne annonseløsningen:

- Vi fikk et godt innblikk i hverdagen til Ernö, og det beste var kanskje det faste inspirasjonsmøtet på fredager, der alle de ansatte møtes og viser ting de liker som inspirasjon til hele byrået, forteller Karina Ullensvang. – De ansatte hos Ernö fortalte også mye om hvordan det var å jobbe der, viste oppgaver de drev med og arbeider de hadde gjort før.

Det var de også dyktige på hos Dinamo, og selv om studentene ikke hadde eget kontor fikk de et godt innblikk i byråhverdagen.
- Vi var innom 4-5 ganger for brief, veiledning og presentasjon, sier Gry Norang. Hver gang passet verdens hyggeligste resepsjonist på at vi alltid var utstyrt med kaffekopp i hånda, og begge Henrikene var gode på å gi konstruktiv tilbakemelding.

Høye krav og store smil

Hos de aller fleste byråene har studentene mottatt god veiledning og god tilbakemelding. Los&Co smalt i bordet en krevende brief, og med det et vanskelig prosjekt. De ville gjerne det skulle bære litt westerdalsånd over det som ble laget, og studentene følte de måtte prestere. Men de beskrives som veldig flinke, hyggelige og kompetente.

Hos Hei! reklamebyrå ble studentene kastet rett inn i et kundemøte. De måtte bygge hele oppgaven, fra å lage sin egen brief til ferdig løsning, og de synes det var lærerikt og krevende.
- Noen som har lest “I morgentåkedalen” når de var barn? Handler om Morkel og Myrull og mosepjuskene? Sjefen for Hei! minnet fryktelig om Grumleren fra den boka. Mer vil vi ikke si om det. Sjekk ut boka, forteller Thomas Skogholt.

- Hos TBWA fikk vi en skikkelig brief, sier Jannicke Justesen. – De var positive, vi fikk god tid og tett oppfølging. Vi hadde to veiledere å forholde oss til hele veien. Det var okay, og vi fikk bra tilbakemeldinger.

Man føler seg kanskje litt udugelig når man kommer inn som student i et stort byrå, som kanskje til og med kan være potensielle arbeidsgivere.
- Litt som å være hos svigerforeldrene for første gang, legger Thale Høy-Petersen til. Hun og fire andre var hos SMFB, og der var det til tider litt stille på veiledningene.
-Kanskje de mistet munn og mæle av våre dårlige ideer? Det var mye usagt som bare ble hengende i lufta, og vi unngikk å prate om det ved å prate om hunden til den ene veilederen isteden. Det er jo tross alt bedre å snakke om hunden enn om været! Men det var jo interessant å få et innblikk i hvordan de jobbet, de var opptatt at vi skulle få til noe vi kunne ha i mappa senere, og vi ble til og med invitert på pølsefest.

Hos Kitchen ble studentene gitt et par briefer å arbeide med, men følte det skortet litt på oppfølgingen og at byrået ikke var spesielt interessert i dem eller det de leverte.

Det lukter Gullkalv(er)

Til tross for et par halvkjipe opplevelser virker det som de aller fleste studentene har kost seg i minipraksis og at det ga mersmak. At det finnes interessante byråer som begynner å føles innenfor rekkevidde er behagelig å kjenne.

Dessverre ga ikke perioden så mye innsikt hos byråene som mange hadde håpet på på forhånd. Det burde legges større vekt på at studentene får ta del i en prosess byrået allerede er inne i og kanskje følge ulike kampanjer på ulike stadier. Vi mener ikke at vi skal bli fluer på veggen, heller deltakende studenter i byrået. Dette er kanskje mye å be om, men det kan være det som behøves for å gjøre en god oppgave, som minipraksisen er, bedre. Ellers kan det, som tidligere nevnt, bli litt for likt en skoleoppgave hvor pulsen er et halvt hakk høyere på presentasjon.

Mange av byråene har tatt med studentenes løsninger videre til kunden, og dette synes vi er tøft gjort av byråene samtidig som det viser at nivået blant studentene holder en tålelig høy standard. Flere av forslagene kommer til å bli brukt videre i markedsføringen, og det liker vi. Offisiell skulderklapp til alle studentene og grattis til dere som kom helt i mål med ideene. Det lukter Gullkalv(er).