Times New Roman, Arial, Helvetica, Comic Sans, Myriad, Gill, Gotham og Fedra. Fonter. Ved første øyekast ser de ganske ordinære ut, men etter å ha forsøkt seg på å utforme en egen font har andreklassingene på grafisk lært å sette pris på detaljene.

Tittelbilde: Typografi av Anja Søvik

Et typesnitt, eller en font, som de fleste kjenner det som, er altså et sett med bokstaver, tegn og tall som er utformet på en spesiell måte for å passe sammen. Du har sikkert valgt mellom skrifttypene Times New Roman og Arial i skriveprogrammet ditt, dette er altså fonter. Så vet dere det.

Etter flerfoldige økter med Cristopher Haanes og hans bredpenn & blekk, var det nå på tide å bevege seg inn i den digitale delen av typografi. I en todelt oppgave fikk studentene i oppdrag å både utvikle et typesnitt, samt designe ett eller flere produkter hvor det ble benyttet i praksis. Ellers sto de fritt til å velge hva slags skrift de ville lage. Inn som ekstern foreleser hadde vi Eivind Stoud Platou fra Handverk AS, kjent for å ha gjort blant annet titler til norske filmer som Upperdog, DeUsynlige, Fatso, Gymnaslærer Pedersen og flere andre.

– Dersom skriften skal brukes i en plakat som en del av en illustrasjon kan den være leken, mens dersom den skal brukes som brødtekst i en bok må det fokuseres på lesbarheten. Dersom skriften skal brukes som en profilskrift for et selskap må den være særpreget, men også anvendelig, muligens med ulike fethetsgrader. Skriftsnitt til skilting må være tydelige fra avstand, sto det blant annet i briefen.

Etter å ha utført varierende mengder research begynte prosessen der de fleste prosesser begynner, nemlig på skisseblokka. Dette var selvsagt etter å ha tømt nærmeste bokhandel for millimeterpapir og spisset samtlige blyanter i rommet. Vi var på forhånd blitt fortalt mye om typedesign, men graden av nøyaktighet og tålmodighet som krevdes var likevel overraskende for mange.

– Etter å ha tegnet bokstavene med pinlig nøyaktighet på papir i dagesvis, scannet jeg de inn på mac’en og fant ut at blyantlinjene mine bare fungerte som grove skisser for de digitale formene jeg måtte lage på maskinen, forklarer Kristian Allen. Han var en av flere som valgte å lage en mer særpreget font for bruk i titler og plakater.

Etter mye konseptjobbing, skissing og en presentasjonsrunde startet den mest tidkrevende delen av jobben. Nemlig finpussen av hver enkelt bokstav. Mens mange av de mer eksperimentelle og konseptuelle fontene hadde mindre restriksjoner for hva som er «rett» og «galt» rent typografisk sett, skulle dette vise seg å bli en svært omfattende oppgave for de som hadde valgt å jobbe med klassiske bokstavformer.

– Etter å ha blitt opplært av Cristopher Haanes om alle hensynene som må tas i klassisk typografi var det lett å bli i overkant kritisk til eget arbeid underveis, forklarer Bendik Høibraaten.

Mens de fleste hadde presentert to ulike retninger for sitt typedesign ved første presentasjon, hadde de fleste valgt seg en av retningene og finpusset den til siste presentasjon. Der var også Eivind fra Handverk med for å gi tilbakemelding på de forskjellige arbeidene.

– Det var spennende å se mangfoldet og kreativiteten i de ulike alfabetene. Det å skape komplette typesnitt som fungerer er tidkrevende arbeid og dette var en god begynnelse, sier studieleder ved Grafisk Design, Margaret Rynning.