De siste ukene har grafisk 1 utarbeidet visuell profil for semesteroppgaven.

Hva er best? Hva kan forbedres? Kan man droppe outlinen? Hva om den gjøres større? Hva om den gjøres mindre? Kanskje den kan stå mer til venstre? Eller lengre til høyre? Er det bare jeg ikke ser hva det står? Kanskje den blir litt for statisk? Og hva med det helhetlige bilde? Kanskje c-en burde passe bedre til a-en slik at det blir litt mer regelmessig enn slik det er nå? Den skyen ser kanskje litt ut som en bæsj, eller er det bare meg? Er det der virkelig en grønnfarge? Den trenger mer luft! Også var det denne lesbarheten.

Neida. Vi på grafisk har ikke blitt fargeblinde, og heller ikke dummere de to siste ukene. Det er vel heller stikk motsatt. Igjen har vi satt oss ned og jobbet med semesteroppgaven for førsteklasse grafisk, nemlig «En venn for livet » en personlig maskot. Disse to ukene har den visuelle profilen vært i fokus, og med intens jobbing, mye konstruktiv kritikk, litervis med kaffe, sene nattetimer og kanskje noen frustrerte tårer, har så å si alle kommet opp med en brukbar visuell profil for sin unike maskot.

I en visuell profil er det språket som teller. Alt kommuniserer, og det er derfor viktig at alt kommuniserer riktig. Gjennom disse to ukene har vi jobbet konstant med å definere hva maskottene skal kommunisere, hvem de skal kommunisere til og hvordan det skal gjøres. Farger, fonter, former, mønster, materiale, streker, buer, kanter, mellomrom, luft, ikke-luft – alt skal stemme ned til den minste detalj, slik at profilen sender ut riktige signaler.

I en profil er det flere ting som skal lages. Logoen er kanskje det mest sentrale, men i tillegg skal farger, typografi, tilleggselementer og eventuell fotostil bestemmes. Alt dette danner en ”verktøykasse” som skal brukes på alt som har med maskotten å gjøre. Når disse elementene brukes sammen, skal det skape et tydelig bilde av selve maskotten og hva den står for.

I tillegg til å lage profilen må den testes ut, for å se om ting faktisk fungerer. Ved å bruke logoen, fargene og de andre tingene i verktøykassa på applikasjoner og ting som er relevant, ser man mye tydeligere hvordan alt kommuniserer. Og hei, så gøy! Plutselig ser det ut som om veien frem til utbrudd ikke er så lang og usikker som vi fryktet.